Akkurat nå sitter jeg å ser en dokumentar som omhandler albinisme i Afrika. Albinoer i Afrika legger seg med frykt for livet sitt i de sene nattetimer, fordi de ikke er lik i huden som resten av landets befolkning. Så da kommer spørsmålet, når skal vi mennesker slutte å være så dømmende. En persons utseende reflekterer ikke dens personlighet og vennlighet. Dette irriterer meg!
Jeg skal ikke lyve å si at jeg ikke har gjort det selv, for det har jeg. Men det finnes ingen unnskyldninger for dette. Du definerer ikke de du dømmer, men du definerer deg som person. En dømmende person. Kan noen fortelle meg hva godt vi mennesker noensinne har fått ut av å komme med krasse kommentarer ovenfor andre. Kanskje det gir deg den ekstra boosten i de 5 små minuttene, men er det virkelig verdt det?
Utseende. Selvfølgelig er det ikke sånn at fyren på utestedet ser hun litt fyldige borte ved baren og tenker umiddelbart, HUN der - hun har sikkert DEN flotte personligheten. Henne går jeg bort til. Nei. Realiteten er ikke slik, og det tror jeg den aldri kommer til å bli heller. Vi mennesker er avhengig av tiltrekning når vi velger oss ut den ene gutten, eller jenten for den slags skyld. Så jeg ser jo det at det lett kan bli ett tveegget sverd. Men at vi kan være åpen for nye bekjentskap uten å dømme andre enten det gjelder klær, holdninger,vekt, religion osv. "Ikke døm en bok basert på forsiden" type ting.
Ta deg heller de 5 minuttene til å skryte av hvor fin kjole hun fremmede jenten du nettopp gikk forbi på gaten var. For tenk, hvor glad hadde ikke du blitt hvis en fremmed kom med en slik fin kommentar som det til nettopp DEG. Jeg gjorde det sist jeg skulle kjøpe noen sko, kassadamen hadde skikkelige fine negler. Så da jeg tok meg i å studere dem i hvor fine de var, så sa jeg det like heller høyt ut. Hun lyste opp som en 2 åring med sin første is. Ergo begynn i det små, spre glede. JanteNorge trenger deg.
Bildet er lånt fra
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar